Har jeg mindreverdighetskompleks? Opplever jeg at andre mennesker er mer verdifull enn meg?
Spesielt siden jeg ikke er i arbeid og er for syk til å klare det andre klarer. Føler jeg meg egentlig underlegen andre? Eller føler jeg meg overlegen? Opplever jeg at jeg har bedre moralsk kompass, er mer reflektert, har bedre relasjon til mannen min eller barna mine enn det andre har? Jeg må jo være så ærlig at jeg innrømmer at begge deler periodevis er sant. Når jeg setter meg i situasjoner hvor jeg sammenligner meg med, eller dømmer andre så ser jeg nok både opp og nedover.
Jeg synes det er enormt trist, at vi mennesker ser på oss selv som mer eller mindre verdifull og at frykt for å ha lav verdi er sannsynligvis motivasjonen bak mye av adferden vår. Men jeg kan bare ta ansvar for meg selv og det har jeg prøvd på siste tiden.
Lyst å ta det ubehagelige steget å se på deg selv og tenke etter om du har mindreverdighetskompleks sammen med meg? Det er mange ubehagelige spørsmål jeg har stilt meg selv i det siste. Men jeg tror at å være ærlig med seg selv og forholde seg til det gir grobunn for vekst!
Så, her er fragmenter av mindreverd fra mitt perspektiv:
- Er du opptatt av hvor mange likes du får på innleggene dine på facebook, instragram eller andre sosiale medier?
- Har du et negativt kroppsbilde?
- Unngår du nye utfordringer i frykt for å mislykkes?
- Søker du ros og annerkjennelse, kanskje til og med beundring for ting du gjør?
- Kanskje du skryter av deg selv, for å få annerkjennelse.
- Bruker du merkevarer for å øke opplevelsen av egen verdi?
- Tar du deg ofte i å sammenligne deg med andre?
- Bruker du tid på å tenke på hvordan andre oppfatter deg?
- Sliter du med å sette grenser?
- Er det ubehagelig for deg å ta imot kompliment, eller kritikk?
Så om noe av dette gjelder deg, så står vi vel i samme bås; menneske! Jeg kommer med en oppdatering så snart jeg har funnet ut hvordan i alle dager en faktisk fullt helt og oppriktig klarer å plassere opplevelsen av god egenverdi hos seg selv! Eller kanskje du kan fortelle meg det?
Jeg ser jo at noe av det du beskriver over her kan jeg si JA på, av og til. Andre dager overhode ikke. Noen av punktene passer ikke. De 5-6 siste føler jeg at ikke dekker meg. Men de over kan passe, noen dager..
Ja, jeg var veldig overrasket selv når jeg begynte å selvransake. Jeg innbiller jo meg at jeg ikke “ser ned på” eller sliter med dårlig selvbilde. Men når jeg først skikkelig begynte å være bevisst på det, så oppdaget jeg at joda, der er øyeblikk jeg er oppgitt over, og dermed ubevisst ser ned på andre. Og at den manglende evnen min til å ta imot komplimenter hadde jeg ingen anelse om at kunne henge sammen med selvbildet 🤷🏻♀️