Naturterapi!
Knirkete vonde ledd og muskelsmerter har hindret meg i å være ute dødslenge nå.
Men jeg hadde hell i uhell for ett par uker siden. Midt på natten reagerte jeg kraftig på ettellerannet. (Har ingen fordømt anelse om hva egentlig siden jeg ikke er allergisk mot noe men mistenker at det var morfintablettene jeg tar mot nevnte plager)
Da bar det til legevakten med vablete bobleplasthud og en kløe fra helvete i full fart midt på natten. Allergisjokk er visst ikke noe å tulle med, så da fikk jeg ett par sprøyter blant annet kortison. Og vet du hva? Jeg har ikke hatt så mye energi og overskudd og så lite smerter siden kroppen plutselig sviktet for over et halvt år siden.
Det er greit at all forskning sier at man får mer overskudd og blir mindre deprimert av å være ute i naturen. Men dette var en av de dagene jeg opplevde utetiden som en ren høydose vitaminshot. For ikke å snakke om behaget og den velkjente roen man får i kroppen.
Siden jeg ikke er i stand til å være så aktiv. Plasserte meg på en stein nede ved vannet og ble rikt belønnet med fuglesang, sildring i bekk og et andepar som duppet forbi. Det var til og med varme i solstrålene som traff meg.