Å miste en dyrevenn

Vi måtte avlive katten vår for litt siden. Det vondeste var å se datteren min som har bodd med henne i kjelleren de siste tre årene stryke på henne i det hun sovnet inn. Og jeg forstår tomheten den katten etterlater seg.

Verdien av en katt, eller en hund eller en annen dyrevenn kan være så uendelig høy. I boken «The Courage To Be Disliked» ble teorien om at lykke, kommer fra opplevelsen av at du er viktig for noen presentert. Jeg vet ikke om det er svaret på hvor opplevelse av lykke komme fra, er riktig. Men jeg vet, at når du har et dyr som er glad i deg. Så opplever du at du er viktig for noen. Når de kommer logrende, eller mjauende, søker oppmerksomhet og kos så er du sentrum i noens univers. Samtidig får du gi så masse, til noen som krever så lite. For ikke å snakke om hvor mye varme som er i en liten bylt med pels.

Mange som er ensom, søker selskap i dyr. Jeg kjenner også til en del mennesker som foretrekker å omgi seg med dyr. De er mindre komplisert sier de, man slipper å snakke, de elsker deg uansett hvordan du er eller føler deg. Jeg ser poenget deres.

Og om du har sett eller hørt den fantastiske historien om En gatekatt ved navn Bob, den narkomane uteliggeren som fikk endret livet sitt etter at katten gjorde inntog i livet hans og siden har fått historien sin ut både som bok og film. Noe som ga eieren mulighet til å bli en stemme for de usynlige gatenarkomane. Så ser man jo tydelig hvor mye påvirkning et kjæledyr kan ha på noen sitt liv.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg mener på å ha lest flere ganger at de som har kjæledyr er lykkeligere og friskere. Men nå når jeg skriver dette måtte jeg dobbeltsjekke og spørre Google «blir man lykkelig av å ha dyr». Google leverte saker og artikler på at dyreeiere er friskere, har lavere blodtrykk og er gladere, så de har tydelig påvirkning på både psykisk og fysisk helse. Det er vel også en av grunnene til at de blir brukt i terapi og en av årsakene til at å miste dem gjør så ufattelig vondt.

Mange av oss her hjemme har felt noen tårer over tapet av en venn, andre sørger stillere. Og som man vet er ikke det nødvendigvis de som sier mest som har det verst. – Sier hun som har grått i ett sett, hun vet at hun ikke er den som har det vondest selv om følelsene hennes bobler mest over.