Last Updated:

Jeg er ikke som deg – Identitet

Categories Psykologi, Samfunn

Hvorfor velger vi de delene av livet vi gjør, når vi forteller historien om oss selv?

Jeg kjenner en del mennesker som har et veldig stort behov for å formidle hvor unike, rare og spesielle de er. De er mer unike, rare og spesielle enn alle andre og alle historiene de formidler skal understreke unikheten. Normal er et skjellsord og de er alt annet enn det. Jeg har tatt meg i å lure på om det kommer fra en opplevelse av å ikke passe inn. At de føler seg litt utenfor og i stedet for å kjenne på ubehaget så velger de at det skal være styrken deres. Kanskje det er en måte å føle seg bedre enn alle andre på?

  «De andre sauene i flokken som bare er vanlige og kjedelige, de er ikke like smart som oss. De bare gjør vanlige ting og er opptatt av status og sånn.»

Men altså, de menneskene gjør jo mesteparten av tiden det samme som alle andre. De sover, spiser, bor i hus, lager og handler mat, ser på tv og prøver å ha det så godt de kan. Slik som alle andre, og de er minst like opptatt av statusen sin, statusen rar!

Jeg hadde en herlig samtale med en venninne her forleden, vi snakket om hva folk velger å identifisere seg med. Og hun fortalte hun hadde en venninne som alltid var sliten. I alle samtaler de hadde begynte hun alltid med å fortelle hvor sliten hun er, og alt hun hadde gjort. Det virket som identiteten hennes, den var å være sliten. Som venninnen min sa, men vi er alle sliten og gjør så godt vi kan!

Noen lar jobb identiteten sin definere dem, de blir yrket eller jobbstatusen sin. Mange nybakte foreldre, spesielt mødre, blir liksom bare mammaen til. Jeg har en del epostkontakter som inneholder navn og mor eller mamma bak. Jeg forstår jo det, når man har et fokus som er det man bruker energien sin til, tiden sin til og mesteparten av tankekapasiteten sin til, så vil man jo oppleve at det definerer en.

Før i tiden så ble kvinnen definert av mannen, fru lege eller fru advokat. Det er jo enda mer interessant, da gikk jobbstatusen til mannen videre til å definere konen.

Så jeg prøver å finne ut hvordan jeg definerer meg, og jeg har kommet frem til at jeg er ganske lik alle andre i det at jeg ønsker å være unik.

Etter jeg flyttet til Bergen opplever jeg at identiteten min som sunnmøring plutselig ble relevant. Jeg er ikke herfra, jeg kjenner ikke stedsnavnene og ikke minst så har jeg rulle R. Det var jo ikke relevant før. Så deler av identiteten min er plutselig bundet til geografi.

Jeg opplever at jeg liker å identifisere meg som sterk og selvstendig, jeg har ikke vokst ut av treåringens «klarer selv» muligens fordi jeg er redd for å bli betraktet som svak eller lite selvstendig. Så jeg tror at jeg har valgt ut historier fra episoder der jeg har vært sterk, selvstendig og en ressurs, som jeg velger å bære med meg videre. Men jeg vet jo at historien min er full av episoder der jeg har vært alt annet.

Jeg har møtt mennesker som ble mobbet da de var unge, der mobbeoffer har blitt en viktig del av identiteten. Sannsynligvis opplevde de det som definerende øyeblikk i livet sitt og har ikke fått bearbeidet det helt og i møte med nye mennesker er de raskt ute med å fortelle om de vonde øyeblikkene. Jeg som er opptatt av å være sterk blir jo litt satt ut av å møte noen som er motsatt. Jeg kan godt fortelle om mine dårlige sider, men du skal ha kjent meg godt og lenge før jeg forteller deg om en situasjon jeg har vært et offer i.

En av tingene jeg har tatt meg selv i, siste dagene, er at jeg prøver å kamuflere at jeg er en rotekopp, Så jeg prøver å fremstå ryddig. Hah! Der serverer jeg deg en helt annen side enn den du møter når du kjenner meg.

Så hvem ønsker jeg å fortelle deg at jeg er?

Jeg er sterk, selvstendig, har kontroll på ting og sånt. Jeg er reflektert og liker å lese, trives i naturen selv om jeg ser alt for lite til den i det siste. Jeg vil ikke fortelle deg at jeg er syk og periodevis deprimert, selv om det sannsynligvis er det som definerer meg mest for tiden. Men viktigst av alt, så vil jeg sannsynligvis prøve å fortelle deg at jeg, jeg er ikke som andre, for jeg er innmari spesiell …

 

Hvem er du?

6 kommentarer

6 thoughts on “Jeg er ikke som deg – Identitet

          1. Det vekker vel ikke noen behov i meg, bare en nysgjerrighet på hvorfor noen ønsker å kategorisere seg selv som et psykiatrisk monster? 🤔

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.