Fragmenter av meg – hvem er jeg?

Da jeg var 15 år, Jobbet jeg med å lære meg å ikke dukke om noen løftet hånden for brått, for da trengte jeg ikke den refleksen lenger.

Det var en av de letteste gamle mønstrene å bryte. Siden har jeg jobbet med å bryte utallige flere. Men alle har handlet om å ikke å ikke være redd, redd for mørket, redd for skogen, redd for å være alene, redd for å være i for store menneske-flokker, redd for å føle, redd for å bare være nummen, redd for å sove…

Redd for å ikke ville våkne igjen.

Noen år senere etter ett par år med terapi, antidepressiva og mengder med selvransakelse, så hadde jeg dessverre fortsatt mye arbeid igjen med meg selv, for å kunne fungere bedre. Jeg hadde lært meg å sove litt bedre, litt tryggere. Lært meg å føle, litt mer og i mange flere nyanser. Jeg hadde tatt skogen tilbake. Følte meg tryggere i stillhet, ensomhet, tryggere i flokk og tryggere i relasjoner. Nå er jeg 43 år. Og fortsatt jobber jeg med fragmenter av meg, som har det vondt. Som er utrygg. Som er skadet. Jeg hadde aldri trodd at reparasjon av et barnesinn skulle være så krevende. Jeg er helere, sterkere og tryggere enn jeg noen gang kan huske å ha vært. Jeg har en stor solid sekk med erfaringer og følelsene er over gjennomsnittet til stede.

Hei, jeg heter Ann-Cecilie og jeg har veldig lyst å dele tankene, erfaringene og opplevelsene mine med deg. Jeg håper det kan være nyttig.

I sekken min har jeg bøker og artikler om traumer, angst og depresjon som jeg har lest. Jeg har ulike verktøy jeg setter pris på, som jeg gjerne forteller deg om. Og aller mest har jeg hverdager jeg kan dele relevante glimt fra. Om du er opptatt av traumer, psykologi, selvhjelp, utfordringer i relasjoner, angst-problematikk og fibromyalgi så har vi definitivt noe å snakke om.