Jeg har hørt en del om traumebehandling ved Modum Bad, som skal være en av de fremste i landet på traumebehandling.
Jeg har ingen erfaring med dem selv, men jeg har vært veldig nysgjerrig. Så når boken Usynlige traumer av Hilde Eeg Foss dukket opp i synsvinkelen min, måtte jeg laste den ned på ebokleseren. Det var jeg veldig fornøyd med etter å ha lest den.
Det som er fint og spesielt med denne boken er at forfatteren selv har vært pasient på Modum bad og at hun gjennom boken tar oss med på reisen hennes fra hun er på vei til å legges inn. Hun mener selv at hun ikke har alvorlige traumer, selv om hun den del traumatiske barndomsminner. Og reflekterer en del gjennom om hun egentlig er syk nok til å være der. En av tingene jeg likte ved boken er at hun går raskt og enkelt gjennom hva kompleks posttraumatisk lidelse er (cPTSD).
Både definisjonen og symptomene, sammen med hva som foregår i hjernen hos de med komplekse traumer(cPTSD). Hun forteller om toleransevinduet, som er det emosjonelle rommet en traumatisert person er i stand til å forholde seg til og regulere følelsene sine, ved å forklare hva som skjer i hjernen til en person med komplekse traumer (cPTSD). Hva som er typiske kjennetegn på komplekse traumer og hvilken utfordringer det kan gi. Samtidig forteller hun om små episoder fra sin egen barndom gjennom små tekster og dikt i boken.
Det er både sårt og emosjonelt uten at det oppleves vanskelig å lese.
Videre deler hun også god og relevant informasjon fra behandlingen ved Modum Bad, både innsøkingsprosessen, hva hun møtte der og de verktøyene man får ta i bruk. Det var en veldig fin og informativ bok, for alle som er nysgjerrig på Modum Bad, eller vil lære mer om komplekse traumer. Anbefaler jeg den på det sterkeste.
Går hand i hånd, om du ikke tør å være sårbar, tør å putte deg i en situasjon hvor du potensielt kan bli såret, sviktet og lei deg så vil du ikke kunne oppleve kjærlighet. Ved å vær glad i noen utsetter du deg for frykten for å miste dem.
Å være sårbar har jeg alltid opplevd som vanskelig. Jeg er vant til å passe på og ta vare på meg selv. Innimellom forstår jeg at jeg tydeligvis ikke er så flink til å ta vare på meg selv som jeg gjerne skulle ha trodd. For om det var riktig burde det være lett å være sårbar, for da kan jeg jo uansett ivareta meg selv. Så det er vel et selvbedrag jeg trives med å beholde. Klarer selv, er trygg i meg selv og sånt.
Det er vel, tenker jeg, å være i et mindset hvor en kjenner sine egne begrensninger, svakheter, og tør å føle på alle følelsene som beveger seg inni seg. Samtidig at man tillater seg selv å være ekte og autentisk. Å ikke maskere eller skjule hvem man er eller hvordan man har det. Sårbarhet handler om å være villig til å vise ens sanne selv, selv om det innebærer risikoen for avvisning eller kritikk. Å oppleve seg naken foran et annet menneske.
I kjærligheten er det nødvendig å være sårbar, slik åpner man jo opp for muligheten til dypere forbindelse med andre mennesker, det åpner opp for ekte emosjonell kontakt og en gjensidig forståelse. Og dette er jo grunnmuren i gode forhold og relasjoner, og helt nødvendig for å kunne oppleve ekte kjærlighet.
Jeg tror at det å tørre å være sårbar er enklere for mennesker som opplever seg akseptert og elsket i kraft av den de er, fra de var barn. Den første kjærligheten er fra foreldrene. Men jeg tror likevel at det er litt vanskelig for alle, å vise seg uten å maskere hvordan de egentlig har det, hvem de egentlig er.
Siste årene har jeg fått kjenne på sårbarhet og kjærlighet, det er vondt og sårt innimellom. Å virkelig la alt som ligger å gjemmer seg på undersiden få flyte frem. Men mest av alt er det veldig veldig fint. Å få oppleve at jeg er bra nok. Men likevel opplever jeg det periodevis vanskelig å tørre å fortelle eller dele alt, en ting er å være åpen med kjæresten min. Noe helt annet er det å være åpen som menneske i alle situasjoner og oppleve seg selv som bra nok, å ikke være redd for å vise hvem man er. Jeg ser jo at å være sårbar er også en viktig del av personlig vekst og utvikling, da det gir rom for læring fra feil og utfordringer.
Ett av målene mine med denne bloggen, er å prøve å tørre å være enda mer sårbar, dele utrygghet og bekymringer. Svakheter og begrensninger, som alle vi mennesker sliter med. Kanskje dette også kan inspirere noen andre til å være mer sårbar?
